Jeg synes det er et hån mot syke å ikke investere ordentlig lindrende behandling før en lefler med utredning av dødshjelp.
Debatten om aktiv dødshjelp har fått ny aktualitet blant annet som følge av at TV 2-programmet «Norge bak fasaden» publiserte 26. januar en serie i tre episoder, kalt «Dødsenglene.»
I episodene bruker programlederne, Janne Amble og Kadafi Zaman, falsk identitet for å komme i kontakt med personer som hjelper folk å dø i Norge.
Tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet ved SMK og UD, Henrik Thune, skrev 13. oktober et innlegg i Aftenposten. Thune ber spesielt om at hvert politisk parti går for et landsmøtevedtak om å sette ned en kommisjon som kan «vurdere de etiske og nødvendige praktiske forutsetningene for en opphevelse av forbudet mot selvbestemt assistert dødshjelp for mentalt friske pasienter med uhelbredelig dødelig sykdom i sine aller siste måneder».
I KrF vil vi ha et samfunn som gir livshjelp, ikke dødshjelp til våre mest sårbare. Vi er derfor imot både utredning og legalisering av dødshjelp i Norge.
Muligheten til å sortere i alle livets faser kommer til å bli stadig flere. Da skal KrF vise at vi står på barrikadene for menneskeverdet. Helsevesenets jobb er å redde liv, ikke ta liv.
Ved å tillate dødshjelp må samfunnet alltid trekke opp en grense for når et menneske er sykt nok eller ikke til å kunne avslutte livet. Da begynner vi å gradere verdien av livene til folk. KrF vil ikke at vi som samfunn skal bestemme når et liv er verdt å leve eller ikke.
Jeg står for et menneskesyn hvor hvert menneske er verdt uendelig mye, og har et ukrenkelig menneskeverd, uansett alder, funksjonsevne eller sykdom.
Dødshjelp er ikke smertelindring, og enhver som vil si nei til livsforlengende behandling kan allerede gjøre det.
Det har aldri eksistert bedre alternativer til dødshjelp enn i vår tid!
KrF og det store flertallet av norske leger, peker på lindrende/palliativ behandling. Jeg synes det er et hån mot syke å ikke investere ordentlig i palliasjon før en lefler med utredning av dødshjelp.
Vi burde introdusere palliasjon tidligere i sykdomsforløp, for å forstå mer enn den sykes fysiske smerte, men også smerter som er psykiske, sosiale og eksistensielle.
Som samfunn må vi stå i lidelsene sammen med dem som er syke, ikke bare for å sikre dem verdighet, men for å forankre vår felles forståelse av menneskeverdet, og menneskets iboende, fremfor instrumentelle, verdi.
Pasientrettighetsloven gir allerede rett til å avstå fra livsforlengende behandling.
Behandlingsbegrensning innebærer å avslutte nytteløs behandling, slik at pasienten dør naturlig – ikke av en handling som forkorter livet. Lindrende sedering brukes for å lindre uutholdelig lidelse, ikke for å fremskynde døden.
Hva mener de andre partiene:
Frp har programfestet legalisering av «aktiv dødshjelp regulert av et strengt lovverk«.
Etter Henrik Thunes kronikk i Aftenposten høsten 2024 skrev NRK at flere partier nå har konkrete initiativer på gang for å få en utredning om dødshjelp inn i sine respektive valgprogram som skal vedtas i 2025.
I MDGs utkast til nytt partiprogram er det en dissens på å «utrede mulighetene for å tillate aktiv dødshjelp.»
Jeg håper vi i Norge kan sette en klar grense på dette området, og unngå tilsvarende tilstander som vi ser i Nederland.