Det er gledelig å følge i avisen engasjementet til våre to kolleger, Helene Røsholt (H) og Odin Adelsten Aunan Bohmann (AP), i spørsmålet om ungdomskriminalitet. De representerer to nødvendige, men tilspissede perspektiver i denne viktige debatten. Røsholt peker på en alvorlig systemsvikt når en 15-åring med 40 tidligere lovbrudd fortsatt går fri og til slutt siktes for en dødelig bussbrann. Hun etterlyser et politisk taktskifte med strengere straffer, raskere inngripen og lukkede institusjoner – ikke som hevn, men som vern for både samfunnet og ungdommene selv. Bohmann utfordrer dette ved å vise til at strengere tiltak i Sverige og Danmark ikke har ført til redusert kriminalitet. Han peker på underliggende sosiale årsaker som fattigdom, omsorgssvikt og fraværende voksne, og løfter frem forebygging gjennom barnevern, spesialpedagogikk og trygge fellesskap. Begge har rett: samfunnsvern og barns rettssikkerhet må ikke spilles ut mot hverandre. Løsningen ligger i å forene ansvarliggjøring med langsiktig forebygging.
Vi i Skien KrF mener at disse perspektivene ikke trenger å stå i motsetning til hverandre. Tvert imot: Forebygging og også klare konsekvenser for kriminalitet henger uløselig sammen. Vi må være tydelige på at alvorlig kriminalitet må få konsekvenser – ikke for å straffe for straffens skyld, men for å beskytte fellesskapet og markere grensene for hva vi som samfunn aksepterer. Samtidig må vi investere i tiltak som hindrer at barn havner der i det hele tatt. Et 15-årig barn med 40 kriminelle handlinger bak seg har ikke fått for mange sjanser – han har fått for mange tomme sjanser, uten innhold, uten ansvarliggjøring og uten håp.
Derfor ønsker vi i Skien KrF å forme en politikk som er både konsekvent og preget av medmenneskelighet. Vi vil være tøffe på kriminalitet, men milde i møtet med ungdommenes fremtid. Ikke fordi vi bagatelliserer faren de representerer, men fordi vi vet at sanksjoner uten oppfølging skaper varig utenforskap.
Samfunnet må både sette grenser og gi nye muligheter. Vi må sikre trygghet i våre lokalsamfunn, samtidig som vi bygger opp familiene, skolene og relasjonene som gir barn og unge et annet valg enn kriminalitet. Det handler ikke om å velge mellom rettferdighet og nåde – det handler om å binde dem sammen, slik at rettsstaten ikke bare reagerer, men også gjenoppretter.
Trygghet skapes ikke bare når noen fjernes fra gaten, men når færre havner der i utgangspunktet. Og det er der vi må begynne.
Av Gabriel Stephen, 8. kandidat og Hans Edvard Askjer, 1. kandidat