For å sikre vår langsiktige forsvarsevne, kan vi ikke hvile på oljefondet. Vi må drastisk forbedre vår evne til å skape nye vekstbedrifter.
Vi må skape langt bedre rammevilkår for næringslivet og drastisk øke forskningssatsningen vår. Er vi smarte og effektive, kan rask opprustning nå dessuten bidra til å skape flere teknologijobber – også i Telemark.
Mens forsvarsutgiftene våre må øke drastisk, er Norge på vei inn i en dobbel omstilling de neste årene. Vi må omstille oss i mer klimavennlig retning, samtidig som vi må få flere bein å stå på i økonomien. Vi må bli langt sterkere på å starte, og ikke minst bygge bedrifter, med ambisjoner og vilje til å vokse.
For: Oljefondet bidrar sterkt til å betale for velferdstjenester – og til å betale for den nødvendige opprustningen. Men når hele 20% av årets statsbudsjett var avkastning fra oljefondet, peker det på en for stor sårbarhet og for stor avhengighet av oljepengene. For å langsiktig kunne styrke og opprettholde en bedre forsvarsevne, må vi simpelthen skape nye verdier, også uten oljetilknytning.
Langtidsmeldingen for Forsvaret legger opp til en økning av forsvarsutgifter til 3% av BNP innen 2036. I KrF mener vi dette må gå fortere, og helst allerede innen 2027. Den usikre sikkerhetspolitiske situasjonen er nå – og vi må handle deretter. På kort sikt er vi derfor avhengig av midler fra oljefondet. På lang sikt må vi tenke mer bærekraftig.
For å tenke langsiktig på vår forsvarsevne må vi derfor, i tillegg til den direkte økningen av forsvarsbudsjettet, se en formidabel økt satsning på forskning og utvikling fra dagens lave nivåer. Selv om vi har et godt utviklet utdannings- og universitetssystem, står vi nederst på rangstigen av de nordiske land på forskningsinnsats. Der Sverige ligger på topp med 3,4%, bruker vi kun 1,6% av BNP på å utvikle fremtidens kunnskap og teknologier. Av dette, er den offentlige satsningen også lavest i Norden: 0,8% av BNP.
Den samme utfordringen som oss, har resten av Europa. EU-kommisjonen lanserte i fjor høst den såkalte Draghi-rapporten, som viser hvordan Europa taper økende terreng mot USAs og Kinas produktivitet, innovasjonskraft og derved konkurransekraft. I en større artikkel nylig, beskrev The Economist hvordan resten av Europa kan se til norden for å lære. Norge ble knapt nevnt.
Forskningsrådet ønsker en økning av den offentlige satsningen til 1,2% av BNP. I KrFs program, foreslår vi en sterke satsing: 1,25% er vårt ønske. Vi mener vi nå må bruke den økonomiske kraften vi har til i større grad å møte fremtidens krevende utfordringer. Vi må også finne incentivene til at privat sektor øker sin forskningsinnsats. Kanskje må vi da også vurdere om staten ikke skal ta ut like høyt utbytte fra våre største, og delvis statseide bedrifter, slik at de i større grad kan satse på forskning og utvikling. Slik våre naboland altså i langt større grad gjør.
I tillegg må vi raskt gjøre noe med rammevilkårene for næringslivet. Støre-regjeringen har i sin periode trukket inn hele 120 milliarder mer i skatt. Nye skatter er innført raskt, uten god dialog med næringslivet, samtidig som offentlig sektor og oljepengebruk stadig øker. Dette er ikke bærekraftig eller forutsigbart, og det legger ikke til rette for at vekstselskapene vi kommer til å trenge skapes her til lands. I stedet drar gründere utenlands, i frykt for å tappes for fremtidige inntekter om de blir igjen i landet.
Grunnlaget for velferdsstaten ligger nettopp i privat sektors evne til å skape produkter og tjenester vi kan selge og eksportere. Vi i KrF vil derfor fjerne formuesskatten på den arbeidende kapitalen, fjerne exit-skatten som skremmer de av oss med både kapital og kompetanse ut av landet. KrF vil føre en forutsigbar nærings- og skattepolitikk – og derved også det som trengs for å bygge fremtidens vekstbedrifter.
En fin sideeffekt av opprustningen vi nå må gjøre, kan være det den anerkjente kommentatoren Martin Wolf skriver i Financial Times 3.3.25. Han henviser til forskning som viser at en ti prosents økning i investeringer i forsvarsindustrien, kan gi hele fire prosents økning i den private forsknings- og utviklingsinnsatsen. Land som USA og Israel har tidligere erfart dette Som fylke trengs en økt forskningsinnsats, og ikke minst enda bedre samspill med næringslivet.
Gjør vi gode grep nå: forbedrer skattesystemet, øker innsatsen på forskning og utvikling og bedrer rammevilkårene for næringslivet, kan vi stå godt rustet til både å bære fremtidens velferdsutgifter, eldrebølge – og forsvarsbudsjett. Lar vi være, kan vi risikere at vi blir sittende på et oljefat, suttende på en polvott – mens våre naboland ytterligere drar fra oss, der de troner øverst på de globale nyskapingsrangeringene.
Hans Edvard Askjer 1. kandidat stortingsvalg, Jens Arnfinn Brødsjømoen Styreleder Telemark KrF.